Genetikk hos Abyssiner

De genetiske anleggene som bestemmer hvordan pelsen til en abyssiner skal se ut er relativt få og egentlig enkelt å sette seg inn i.

 

  • Abyssinerens unike fargespill (ticking/agoutimønster) er et dominant anlegg, så alle katter som har en abyssiner som foreldre vil få ticka pels.
  • En viltfarga abyssiner er genetisk en svart agoutimønstra katt. Den svarte fargen er dominant over sorrel, blått og fawn.
  • En sorrelkatt er ikke genetisk rød, men heller kanel som det kalles hos andre raser. Denne fargen er recessiv, noe som betyr at katten må ha dobbelt opp av anlegget (fra begge foreldrene) for at den skal kunne bli sorrel.
  • Blå og fawn er dilutionsfarger, som betyr at fargen er utspedd. En utspedd viltfarge gir blått og en utspedd sorrelfarge gir fawn. Begge foreldrene må ha dilutionsanlegget for at avkommet skal bli blå eller fawn.
    • En fawnkatt bærer ikke på skjulte anlegg for andre farger.
    • For at dilutionsfargene kan oppstå må begge foreldre være bærere av dilution.
  • Anlegget for kort pels er dominant over lang pels. En langhårskatt kan altså ikke bære på et skjult anlegg for kort pels, mens det motsatte er fullt mulig.

I FIFé, som er den organisasjonen jeg er tilknytta, er abyssineren godkjent i 8 farger: vilt, sorrel, blå, fawn, sortsølv, blåsølv, sorrelsølv og fawnsølv. I tillegg finnes abyssineren i fargene sjokolade, lilla, rød, krem og skilpadde.

 

Ordliste

 

 Ticking = Hvert hårstrå har flere
    fargebånd på tvers

 Agouti = En samlebetegnelse på de
    ulike mønstrene slik som striper,
    prikker, ticking ol.

 Rufisme = varm farge på underpelsen

 Dominant = Fremherskende arveanlegg.
    (Det er nok å motta arveanlegget fra
    en av foreldrene.)

 Recessivt = Vikende arveegenskap.
    (Kommer til syne hvis arveanlegget
    er til stede i dobbel dose. Dvs. hvis
    anlegget er mottatt fra begge foreldre.)

 Dilution = bleking eller utvanning av
    hovedfargen

 Homozygot = mottatt et bestemt
    arveanlegg fra begge foreldre.
    (Ikke bærer av skjult egenskap.)

 Heterozygot = mottatt et bestemt
    arveanlegg fra bare en av foreldrene.
    (Bærer av en skjult arveegenskap.)

 

 

 

 

FARGESKJEMA

 

for fargene vilt, sorrel, blå og fawn. (NB! pdf-fil)

 

For å kunne lese pdf-filer trenger du et program som heter Acrobat Reader.
Programmet kan hentes gratis her.

 

 

 

 

Mulig fargeutfall ved ulike parringer

 

For å kunne spå hvilke farger kattungene vil få, må man kjenne til hvilke skjulte anlegg foreldrene er bærere av. Foreldrenes stamtavler, og opplysninger om deres kullsøsken, forteller en del om hvilke farger de kan være bærere av. Ved å se på fargene i tidligere kull kan vi etter hvert få et sikrere svar.

 

Eksempel fra eget oppdrett:

Den viltfargede Emils mor er vilt og hans far er blå. Emils kullsøsken var blå, sorrel og vilt. Ut fra dette, vet vi helt sikkert at Emil er bærer av dilution (blå far har dobbelt anlegg for dilution). Vi vet også at Emil kan være bærer av sorrel, i og med at en av hans søsken er sorrel, men dette kan vi ikke si sikkert før vi får se Emils egne avkom.

Kombinasjonen Emil (vilt) og Pythia (fawn) ga seks unger; der to var blå, to var fawn og to var sorrel. Ettersom Pythia er fawn er hun ikke bærer av skjulte fargeanlegg, og vi vet at hun har gitt videre anlegg for sorrel og dilution til alle sine avkom . Kullet bekrefter at Emil er bærer av både sorrel og dilution, begge recessive egenskaper som må komme fra både mor og far for å bli synlige.

 

Så ser vi på Dolly (vilt), som har fått to kull sammen med Emil, der alle sju ungene ble viltfarga. Vi vet nå at Emil er bærer av sorrel og dilution, men hva kan vi si om Dolly? Hennes kullsøsken er viltfarga og det er også hennes mor, men hennes far er blå. Dermed vet vi at også Dolly er bærer av dilution, og dermed er i stand til å gi blå unger. Her har altså tilfeldighetene gjort det slik at selv om begge foreldrene er bærere av dilution, har dette ikke gitt synlig utslag i Dollys to første kull. Derimot vet vi at ungene kan være bærere av sorrel og dilution.

 

Fargeskjemaet viser oss at krysningen mellom Emil og Dolly gir 75 % vilt og 25 % blå avkom; forutsatt at Dolly ikke er bærer av sorrel. Er hun også bærer av sorrel, ville sjansen for at hun hadde fått noe annet enn viltfarget avkom vært på 43,75 %.

Disse prosentene er selvsagt ingen fasit før man har et urealistisk høyt antall avkom, men de gir en pekepinn på hva man kan forvente.

 

 

 

 

 

Hva er egentlig sølv?

 

Sølv er en av de godkjente fargene hos abyssiner. Den oppstår aldri alene; men alltid i kombinasjon med andre farger. Sølvfargene som er godkjent i FIFé er: Sortsølv, sorrelsølv, blåsølv og fawnsølv.

 

Sølv er en dominant grunnfarge. Er en kattunge sølvfarget må minst en av foreldrene også være det. Hvis en katt er bærer av doble sølvgener, blir den homozygot for sølvgenet, og vil da kun gi sølvfarga avkom. Er katten heterozygot for sølv kan den gi både sølv unger og ikke-sølv unger.

 

En sølvkatt har en hvit bunnfarge og grunnfargen vises kun på ytterste del av hårstrået. Hos abyssiner som skal ha ticka pels, vil hvert hårstrå være helt hvite helt innerst, og så med fargebånd utover hårstrået i grunnfargen.

 

Sølv vs de andre fargene

Hos ikke-sølv abyssinerne er det ønskelig med så mye rufisme (varm bunnfarge) som mulig. Hos sølvabyssinerne, som skal ha en hvit underpels, er rufisme ikke ønskelig i det hele tatt. Så det å bruke både sølvabyssinere og vanlig abyssinere i samme avlsprogram kan by på en god del utfordringer.

 

Avlsrestriksjoner

Til tross for at to "ikke-sølv-katter" ikke kan gi sølvfarga avkom, har NRR valgt å sette avlsrestriksjoner på sølv. Det vil si at en abyssiner med sølv i linjene ikke kan få status som "sølv-fri". Årsaken til dette er at en ikke ønsker å få tilbake egenskaper, slik som dårlig ticking, kald farge på underpelsen, tabbymarkeringer og lignende, som det har tatt over 100 år å avle vekk.